Ny enebolig så dårlig at kjøpet ble hevet

Eneboligen fra 2013 i Sandefjord ble presentert som delikat og lekker. Den så i hvert fall eksklusiv ut med en gang. Det endret seg raskt.

Den nye eneboligen kostet 6.9 millioner i sommeren 2014. I følge salgsoppgaven var dette "eiendommen for den kresne både når det gjelder beliggenhet og funksjonalitet." Boligsalgsrapporten som fulgte eiendommen fastslo at huset hadde "gjennomgående god standard. Det er ikke registrert vesentlige feil og mangler ved boligen." Boligsalgsrapporten gir for øvrig samtlige bygningsdeler tilstandsgrad 0 eller 1, som tyder på god standard. 

Kjøpernes bud var betinget av et forbehold om at det skulle gjennomføres en befaring for å avtale overflatearbeider som skulle gjøres før overtakelse. Under befaringen oppdaget de også at det ikke var tilstrekkelig energiforsyning til boligen, og selger løste dette ved å installere en varmepumpe før overtakelsen i juni. Da ble det avdekket en rekke forhold, og holdt tilbake 100.000 kroner av kjøpesummen. Blant annet manglet fall på badegulvet. Selger sendte en flislegger for å lage fall ved å legge fliser oppå eksisterende gulv. 

Deretter ble det bare verre. Det viste seg at huset både var litt for høyt og litt for nær naboeiendommen. 

Så løsnet flisene på vaskerommet, pussen på garasjen sprakk opp, røropplegget var feil og ventilasjonen virket ikke som den skulle slik at varmen steg til over 30 grader. Det viste seg at selger feilaktig hadde oppført et firma som ansvarlig søker i forbindelse med søknad om ferdigattest. 

Utpå høsten ble det også klart at det rant vann under taktekkingen og ut bak takrennen mot vest. Taket hadde dårlige skjøter og overganger, i tillegg til at det var utformet slik at vann ble stående under takterrassen istedenfor å renne vekk. 

Gipsplater i store deler av huset sprakk opp. Det elektriske anlegget hadde for liten kapasitet. Dette skapte ustabil oppvarming fordi sikringene til vannbåren varme, varmtvann, med mer, stadig gikk. 

Etter ca et halvt år oppdaget kjøper en ny sprekk i stuetaket, parketten hadde forskjøvet seg, og det kom mugg på garasjevinduene. Vann i garasjen rant heller ikke vekk slik det skulle. Fasadeplatene viste seg å være våtromsplater. 

Alle disse forholdene ble fortløpende meldt inn av kjøpernes advokat til selgers eierskifteforsikringsselskap, uten at selskapet tok saken alvorlig. Kjøpernes advokat krevde kjøpet hevet, men selgers eierskifteforsikring unnlot å besvare kravet. Det ble derfor tatt ut stevning i saken. Kjøpers advokat anførte at verken selger eller takstmann hadde gitt en korrekt beskrivelse av boligens standard. Hele tiden forverret husets tilstand seg, og det dukket opp flere innvendige vannlekkasjer. 

De totale utbedringskostnadene ble beregnet til mer enn 2 millioner kroner. Etter lang tid begynte selgers forsikringsselskap å bevege seg, først med lave tilbud, som senere økte, før selgersiden til slutt gikk med på å heve kjøpet. Takstutgiftene som kjøper fikk dekket for å dokumentere skadene beløp seg til 90.000 kroner. Kjøpers advokat la i tillegg ned 77 timers arbeid i saken. I følge bransjeundersøkelsen for 2014 koster en advokattime for privatpersoner i gjennomsnitt 1.567 kroner, inkl. mva.