Hvis særkullsbarna ikke vil samtykke til uskifte

Hvis særkullsbarna ikke vil samtykke til uskifte

Avdødes særkullsbarn vil ikke alltid samtykke til at lengstlevende (steforelder) kan sitte i uskiftet bo. Det er da greit å ha en forståelse av hva alternativene er, og de økonomiske konsekvensene disse vil få.

Er det trygt å gå med på at steforelderen sitter i uskiftet bo?

Særkullsbarna kan samtykke til uskiftet bo uten å kreve flere rettigheter enn de som følger av loven, eller stille betingelser (se nedenfor om avtalefrihet). Av arveloven fremgår blant annet at særkullsbarna kan kreve skifte når lengstlevende for eksempel inngår nytt ekteskap eller gir bort større verdier. Men noen av rettighetene kan være vanskelig å håndheve når loven ikke gir særkullsbarna noen innsynsrett eller kontrollmulighet. 

Vanskelig å følge med

Vi får ofte henvendelser fra særkullsbarn som i sin tid samtykket til at lengstlevende kunne sitte i uskiftet bo. Så går årene, barna har egentlig ingen kontakt med steforelderen lenger, og de aner ikke hva den økonomiske statusen i uskifteboet er. Særkullsbarna mistenker at steforelderen gir gaver til egne barn, eller på annen måte misbruker boets midler. Da det kun foreligger mistanker, er det i praksis vanskelig å få innsyn eller stoppe eventuell "tapping" av boets midler. Og når arven etter lengstlevende skal fordeles, kan det vise seg å være lite igjen. 

Særlig barn som vet at de kommer til å ha lite kontakt med sin steforelder, kan oppleve det som utrygt å samtykke til uskiftet bo.  

De som vurderer uskifte, bør derfor både vurdere hva som er best for ektefellene og hva de har økonomisk mulighet til, men også hva som er trygt for barna, hvis de er opptatt av å sikre også deres arv. 

Avtalefrihet ved samtykke til uskiftet bo

Er det slik at man ikke ser andre løsninger enn en uskifterett, bør man snakke med barna og høre om de vil samtykke til uskiftet bo, om de gis et sterkere vern. Dette kan partene gjøre fordi det er avtalefrihet. Man kan derfor avtale andre vilkår enn de som følger av loven. Dette bør i så fall gjøres ved skriftlig "erklæring om samtykke til uskiftet bo". 

Avtale begrenset råderett

Man kan i tillegg til lovens begrensninger for eksempel avtale at boet skal skiftes idet lengstlevende får fast plass på institusjon. Etter dagens lovverk kan det kun kreves skifte av boet dersom ektefellen er fratatt den rettslige handleevnen på det økonomiske området – og det skal en del til. Særkullsbarna kan altså ikke kreve skifte dersom steforelder havner på aldershjem på grunn av demens.

Videre kan man avtale at steforelderen ikke kan ta opp lån med pant i fast eiendom, eller selge fast eiendom uten å dele overskudd etter nytt kjøp med samtlige arvinger. Man kan avtale at steforelderen en gang i året skal inngi kontoopplysninger, ligningspapirer eller liknende, osv. 

Arve mindre eller godta uskifte

Særkullsbarna kan stille en rekke krav som betingelse for samtykke. Uskifteretten kan da bli så begrensende at lengstlevende finner løsningen uaktuell. Foreldrene kan på sin side si at arveretten til barna vil bli redusert ved testament dersom de ikke samtykker til uskiftet bo. Det gjelder altså å finne en balanse. Dersom noen av partene, særlig særkullsbarna, stiller for mange krav for å gi samtykke, kan dette i seg selv tilsi at samtykke til uskiftet bo ikke er rett for denne familien. Det bør være en tillit mellom partene i bunn, før man vurderer uskifterett. 

Hvis særkullsbarna finner ut at de ønsker å samtykke til uskiftet bo, anbefaler HELP Forsikring at dette gjøres i skriftlige erklæringer som gjøres til del av den øvrige arveplanleggingen. Det kan være nødvendig å skrive testament, arveavtaler, og i visse tilfeller ektepakt, i tillegg til erklæringene fra særkullsbarna. 

Hvis ektefellene derimot ser at en uskifterett ikke er aktuell, kan de undersøke hvilke andre løsninger i arve- og formueretten som kan sikre lengstlevende tilstrekkelig. En advokat kan bistå med dette.

Snakk sammen

Til slutt vil jeg gi et generelt råd som vi ikke kan gjenta for ofte: Snakk sammen i familien, ha møter og vær åpne om økonomi, ønsker, muligheter og tanker bak ulike løsningsforslag.

Barna har ofte ikke god nok innsikt i foreldrenes tanker. Den frykten mange har for konfrontasjon mens foreldrene ennå lever, kan føre til uforutsette krangler og splittelse av familien etter at de er gått bort.

Marta Frydrych Torkildsen 4 blogginnlegg

Rådene vi gir i blogginnlegg er generelle, og ikke ment som uttømmende informasjon om juridiske tema. Våre råd kan dermed ikke automatisk anvendes i en bestemt sak. Har du behov for å drøfte enkeltsaker, anbefaler vi at du engasjerer advokat. Selv om vi ikke har kapasitet til å besvare spørsmål om enkeltsaker på bloggen, kan vi kanskje skrive om "ditt" tema neste gang. Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller skriv til blogg@help.no!