Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner kan være vanskelig å se

Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner kan være vanskelig å se

Vi kan fritt rå over egne eiendeler så lenge vi lever, før vi ligger på dødsleiet. De gaver som gis på dødsleiet, og det som skal deles ut etter vi dør, kan bare overføres ved testament. 

Formreglene for testament eks. om skriftlighet og vitner er strenge. Vi som har barn har dessuten en begrenset testasjonsfrihet, for barna våre skal ha såkalt pliktdelsarv med 2/3 av det vi etterlater oss på deling. Noen tvister gjelder derfor om testamentet innholdsmessig går for langt.

For å unngå pliktdelsbegrensningen er det en del foreldre som gir fra seg eiendeler til heldige utpekte før de går bort. Da kan de overføre verdier til hvem de vil: til frisøren, yndlingsniesen eller gullbarnet.

Det er mange konflikter om hva foreldre har gitt bort, og hva de kunne gi bort mens de ennå levde. Gaven eller arveforskuddet kan ligge langt tilbake i tid, og ofte mangler vi dokumentasjon på når gaven ble gitt, hva gaveverdien var, og hvilke betingelser som fulgte med. Hvis det er ytt lån og ikke gitt gave, kan ikke alltid medarvingene godtgjøre at pengene skulle betales tilbake. Noen tvister gjelder avkortning, altså om gaver var arveforskudd som medarvingene skal kompenseres for ved senere arvefall. Mange disposisjoner skjer under en tiltagende demens og det er ofte vanskelig å avgjøre om giver hadde rettslig handleevne i behold. Noen ganger mistenkes det at giver var utilbørlig påvirket av en overivrig mottaker.

Gaven må få realitet mens giveren lever

For at gaver som gis mens vi lever – såkalte livsdisposisjoner – skal være gyldige, må gaven få realitet for giver mens han lever. Da gjelder ikke pliktdelsreglene og testament behøves ikke. Det motsatte, altså gaver som ikke blir fullbyrdet før giver er død, kalles dødsdisposisjoner. Når arvelater skal bestemme hva som skal skje etter at han er død må dette gjøres i testament. 

Hvis jeg for eksempel gir bort bilen min som en livsgave, må mottaker fysisk overta den, og betale forsikring og faste utgifter og helst få den omregistrert i sitt navn. Hvis bilen blir stående hos meg og jeg fortsatt er formell eier og tar alle utgiftene og bruker bilen selv, tenker vi jurister at gaven ikke har fått realitet. Når jeg dør, kan ikke mottaker hente bilen uten videre og hevde at bilen er hans. Da inngår bilen i mitt dødsbo som skal fordeles på mine arvinger i henhold til lov og testament.

Om jeg gir bort penger, må pengesummen overføres til mottaker. Det er ikke nok å skrive ut en sjekk som blir liggende i min skrivebordskuff.

Eksempel

Jeg fikk nylig følgende spørsmål der faktum er omarbeidet og anonymisert:  

Hei Birgitte,
Jeg sitter igjen med noen spørsmål etter at min far har bestemt seg for å gi sine verdier til min halvsøster. Hun har tatt over eiendommene hans, og vi to andre søsken sitter igjen med følelsen av vi er mindre verd enn henne.

Familieforholdene er slik: Min far var tidligere gift og fikk ett barn før han skilte seg og giftet seg med min mor, som han fikk to barn med. Min mor og far er nå skilt.  

Far er bitter etter skilsmissen med min mor ettersom hun hadde særeie på huset, og satt igjen med det. Min far har da bestemt seg for å gi sine verdier til sitt eldste barn uten å gi noe til min bror og meg. Han har overdratt eiendommene og beholdt bruksretten til disse: ei hytte på fjellet og et småbruk på Sørlandet. 

Har han lov til bare å gi bort verdiene sine på en slik måte? Alt dette ble fordelt uten at vi fikk innsikt i saken. Det er derfor vanskelig å forstå. 

HELPs advokater får mange lignende problemstillinger, og mange vil kjenne seg igjen i innsenderens funderinger. Som i mange andre juridiske spørsmål, avhenger svaret av flere (og noen ukjente) faktorer som må granskes før vi kan konkludere.

Mitt svar på ovenstående spørsmål: 

For at din far og halvsøster skal sikre seg mot innvendinger fra deg på arveskiftet etter far, må din far skille seg av med eiendelene og overlate disse til ny eier mens han lever. Eller så kan du angripe "gaven" etter din fars bortgang, og si at gaven ikke ble fullbyrdet og ikke hadde realitet for giver. Dermed skal eiendelen inn i din fars dødsbo og du skal ha en arveandel av den. Hvis han gir bort egen bolig med seg selv i, er det ved din fars bortgang grunn til å være skeptisk. Da bør du undersøke om gaven fikk realitet for ham.

Fritidseiendom med bruksrett

Overdragelse av fritidseiendommer har som regel fått realitet for giver, selv om han forbeholder seg en begrenset bruksrett visse uker av året. Den vesentlige rådigheten er som regel gått over til mottaker likevel, som har overtatt alle eierbeføyelser og bruker hytta resten av året. Mitt utgangspunkt er dessverre at din fars overføringer er gyldige, siden han vel har bolig et tredje sted. Hvis giver fortsatt bruker hytta som sin egen, og mottaker ikke bruker den, og giver fortsatt betaler faste utgifter og driver vedlikehold, så er det grunn til å mistenke at gaven ikke er en livsdisposisjon likevel, og i så fall er gaven ugyldig hvis den ikke er skrevet i et gyldig testament.

Givers egen bolig

De fleste tvister om denne såkalte grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner uten testament, altså grensen mellom det gyldige og det omstøtelige, dreier seg om givers egen bolig. Høyesterett har avsagt flere dommer om dette, og avgjørelsene går begge veier.

La oss ta eksempelet med den gamle grinebiteren som ikke ville at barna skal arve noe. Han kan flytte ut av huset sitt og leie en hybel, og så gi huset i gave til hvem han vil. Dette kan ikke barna si noe på. Hvis han derimot gir bort huset men betinger seg borett livet ut, er saken en annen. Kanskje har ikke gaven fått realitet for grinebiteren, som bare har handlet med sin egen død for øye.

Gaveektepakter mellom ektefeller

Noen ganger har far ved ektepakt gitt bort sin andel av boligen i gave til sin kone nummer to, samtidig som boligen ble gjort til hennes særeie. Da får barna i utgangspunktet intet av boligen når far dør. Selv om far ga bort huset mange år før si død, kan gaven bli ansett ugyldig og omstøtt.
Retten må ta en konkret vurdering i hver sak, der fars motiver blir gransket. Hvis gaven for eksempel ble ytt ved starten av ekteskapet når en senere skilsmisse ikke er usannsynlig, eller gaven er ytt for å unngå at fars kreditorer tok beslag, kan dette være momenter som gjør gaven gyldig. Om gaven ble ytt sent i livet og sent i ekteskapet og bare er ytt med fars død for øye, kan gaven bli omstøtt. Virkningen av omstøtelse er at fars andel av boligen går tilbake til far/hans dødsbo, og at verdien deles mellom kona og arvingene.

Bolig i gave til barn

Om foreldre overskjøter huset sitt til yndlingsbarnet i høy alder, men forbeholder seg borett livet ut, fremstår gaven som en formalitet uten realitet for giver. Dette tyder på ugyldighet og omstøtelse. I noen tilfeller vil en slik gave likevel bli ansett gyldig, dersom overdragelsen er motivert av at giver vil slippe byrdene som følger ved eierskapet, som betaling av utgiftene til forsikring og kommunale avgifter, og at giver vil slippe vedlikeholdet. 

De smarte givere og mottakere får advokatbistand og signerer et kombinert gavebrev og kontrakt, der det fremgår at overdragelsen er motivert av at giver ikke lenger orker å betale regninger og rense takrenner og beise etc. Ofte hjelper disse gavemottakerne sine gamle foreldre med diverse gjøremål likevel, og da kan advokaten se til at tjenestene formaliseres. Mottaker kan forplikte seg til å hjelpe giver med snømåking og tjenester som kjøring til butikk og lege, og kanskje til å skaffe ved og gjøre rent. Tjenesteytingselementet kan tidsfastsettes og prises til en årlig verdi som ganges med antall år i forventet restlevetid iht. tidl. arveavgiftsloven § 13, og gjøres til en engangssum som kan bli betydelig. Denne engangssummen går til fradrag i gaveverdien. Hvis partene har innhentet en lav verdivurdering og det kanskje er noe gjeld på eiendommen, er det kanskje ingen gaveverdi igjen. Hvis mottaker har betalt en kjøpesum tilsvarende restverdien er det ingen gave overhodet og disposisjonen er gyldig.

Det kan noen ganger være taktisk lurt å la være å ta opp disse tingene så lenge giver lever. Hvis du gir uttrykk for at disposisjon kan være ugyldig, kan det anspore til at eventuelt ugyldige overføringer formaliseres og kanskje pyntes på slik at de likevel anses gyldige. Om han ikke har fått idéen før, kan spørsmål fra din side motivere din far til å gå linjen fullt ut og tilgodese dine halvsøsken i testament.
Noen foreldre gjør forskjell på barna ut i fra en likhetstanke. Noen av mine klienter tilgodeser for eksempel den fattige kunstnerdatter ved testament, siden den rike børsmeklersønnen har så han klarer seg. Kanskje din far tenker at din mors barn er bedre stilt enn hans øvrige barn, slik at han vil jevne ut forskjellen? Det er ofte konkrete momenter som avgjør en sak. Ofte kjenner ikke barna til hva som har skjedd og beveggrunnene, før de eventuelt må starte en rettssak. Mange vegrer seg for å fronte et slikt krav fordi det ødelegger familieforholdene.

Mange arvetvister handler om at noen får mindre i arv enn forventet. Forskjellsbehandling oppleves urimelig, så mitt råd til foreldre er å informere om hva de gjør og hvorfor de gjør det, og det gjelder både gaveoverføringer i live og hva som er bestemt i testament. Kanskje vil barna forstå og lettere akseptere beslutningen, og da er alle forberedt til senere. 

Birgitte Schjøtt Christensen 12 blogginnlegg

Rådene vi gir i blogginnlegg er generelle, og ikke ment som uttømmende informasjon om juridiske tema. Våre råd kan dermed ikke automatisk anvendes i en bestemt sak. Har du behov for å drøfte enkeltsaker, anbefaler vi at du engasjerer advokat. Selv om vi ikke har kapasitet til å besvare spørsmål om enkeltsaker på bloggen, kan vi kanskje skrive om "ditt" tema neste gang. Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller skriv til blogg@help.no!