Er det lurt å sitte i uskiftet bo med særkullsbarna?

Er det lurt å sitte i uskiftet bo med særkullsbarna?

Stadig flere gifter seg i voksen alder. Mange har barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), og ingen felles barn. Dette reiser flere spørsmål, blant annet om arveplanlegging.

HELPs advokater får ofte henvendelser fra ektepar som ønsker å sikre den lengstlevende økonomisk trygghet, slik at hun eller han får mulighet til å bli boende i deres felles bolig, med mer. 

Samtidig ønsker de at barna skal få mest mulig i arv når lengstlevende faller fra. I disse tilfellene kan det være aktuelt å vurdere uskiftet bo, eventuelt kombinert med testament. 

Ingen rett til uskifte med særkullsbarn etter arveloven

Lengstlevende kan ikke kreve å sitte i uskiftet bo med barna til førstavdøde (særkullsbarna). Etter arveloven har særkullsbarna rett til å få arven sin straks forelderen går bort.

Med mindre særkullsbarna samtykker

Avdødes særkullsbarn kan imidlertid når som helst samtykke til at lengstlevende får sitte i uskiftet bo. Dette betyr at de tillater at lengstlevende rår som eier over midlene frem til sin egen død, eller frem til et senere skifte av uskifteboet (med visse begrensninger som følger av arveloven kap. III).

Er uskiftet bo en god løsning for foreldrene?

Om uskifte er fornuftig for lengstlevende, varierer fra sak til sak. Så lenge lengstlevende sitter i uskiftet bo med avdødes formue, får ikke lengstlevende arv. Hvis uskifteboet skiftes mens lengstlevende lever, arver vedkommende ¼ eller 4G (4x grunnbeløpet) av avdødes formue. Barna til førstavdøde arver resten. Lengstlevendes arverett kan økes i testament, som hovedregel til 1/3 av det avdøde etterlater seg.

Konkrete eksempler

Når vi får spørsmål fra gifte som ønsker å sikre hverandre rett til å sitte i uskiftet bo, ber vi dem om å sende inn sine økonomiske opplysninger, altså oversikt over aktiva og passiva. Dette gjør oss i stand til å lage konkrete eksempler over mulige utfall basert på om lengstlevende skal ta arv etter lov eller etter testament - opp mot det å sitte i uskiftet bo. (Beregningene blir naturligvis unøyaktige fordi det er usikkert hvilke midler som vil finnes på dødsfallstidspunktet). 

Skifte kan lønne seg

Av og til viser det seg at lengstlevende vil arve nesten alt førstavdøde etterlater seg (formuen er for eksempel ikke større enn 4G). Da er det ingen grunn til å sitte i uskiftet bo. 

Det er også andre momenter som kan tilsi at det ikke lønner seg å sitte i uskiftet bo. Hvis man er ung, kan det tenkes at formuen vil øke betraktelig med årene. Da vil også den formuen man selv skaper inngå i uskifteboet og måtte deles med arvingene etter førstavdøde. Om valget mellom å skifte eller sitte i uskifte, har vi skrevet mer om her .

Marta Frydrych Torkildsen 4 blogginnlegg

Rådene vi gir i blogginnlegg er generelle, og ikke ment som uttømmende informasjon om juridiske tema. Våre råd kan dermed ikke automatisk anvendes i en bestemt sak. Har du behov for å drøfte enkeltsaker, anbefaler vi at du engasjerer advokat. Selv om vi ikke har kapasitet til å besvare spørsmål om enkeltsaker på bloggen, kan vi kanskje skrive om "ditt" tema neste gang. Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller skriv til blogg@help.no!